web templates free download

Karbohydrater i mat, sett i et objektivt lys

7.februar 2018 – Prof.(FH) Dr. Julian Weghuber, Professor for molekulær cellefysiologi

Sukker – mellom tvingende nødvendig og kontrovers!

Bra sukker, dårlig sukker - hva er egentlig sukker?!

Sukker er mer enn et grunnleggende næringsmiddel. Forskjellige sukkerarter har et strukturmangfold og oppfyller mange funksjoner i kroppen, som energiprodusent for stoffskiftet, byggeklosser for stoffskiftet og en del av gjenkjennelsesmolekylene på cellens overflate.

De fleste forstår sukker som hvite krystaller, som også er kjent som taffel- eller husholdningssukker. Det dreier seg om såkalt dobbeltsukker, dvs et disaccharid som heter saccharose, som igjen er satt sammen av to enkeltsukre (monosaccharidene frukose og glukose). Men det finnes også mange andre sukkerarter.

Honning er et eksempel på en alternativ kandidat. Også honning inneholder fruktose og glukose, selv om førstnevnte forekommer i større andel enn hos husholdningssukkeret. Mange mennesker er ikke klar over at stivelse også er en sukkerart.

Stivelse forekommer i poteter og er et polysaccharid, som er satt sammen av enkelte glukosemolekyler. Prinsipielt gjelder følgende: sukker som forekommer naturlig i mat i balansert mengde og i kombinasjon med mange vital- og næringsstoffer, er viktig og sunt. Raffinert industrisukker, som kun inneholder spor av vitalstoffer, og da særlig raffinert sukker i store mengder, er et problem.

Det er viktig å være klar over at karbohydrater, og da spesielt monosaccharider, vil være et problem for den menneskelige kroppen, både når det gjelder for lavt inntak og for høyt inntak.
Lege
Problemer som oppstår gjennom en mangel av karbohydrater:
Et liv uten sukker er dødlig!

Karbohydratfattig kosthold: såkalte „low-carb“- kostholdsstrategier, dvs en massiv reduksjon av karbohydrater, blir gjerne sett på som den ultimate metoden for bevisst og sunt kosthold av dem som følger denne typen ernæring. Her anbefales mengder mellom 2050 g daglig, noe som tilsvarer ca 5-10% karbohydrater ved et energibehov på 2.000 kcal. Tyske myndigheter for ernæring (DGE) anbefaler like full en karbohydratandel på 55-60% ved en optimal fordeling av næringsstoffer (dette tilsvarer ca 280 g/ daglig hos en frisk, voksen person.) – og det har en god grunn!

Hva skjer i kroppen når vi får for lite sukker? Tilfører vi ikke karbohydrater til kroppen, omstiller den stoffskiftet sitt. Fett brukes som alternativ kilde til energi og bruker da lagrene i kroppen. I tillegg drar kroppen nytte av andre fetter som tilføres gjennom kostholdet og danner såkalte ketoner, som forsyner kroppen med energi.

Denne formen for ernæring er omstritt: gjennom kosthold som er rik på fett stiger risikoen for avlagringer i blodårene, med mulige komplikasjoner som hjerteinfarkt og slaganfall. Dessuten høynes produksjonen av urinsyre og dermed risiko for gikt.

De positive effektene på sykdomsforløpet ved kreft gjennom ketogent kosthold kan ikke dokumenteres og hører hjemme i fantasien. Ved mange sykdommmer, som feks epilepsi, diskuteres det rundt en positiv effekt – men kun under konstant tilsyn av lege.

Problemer som utløses av for mye karbohydrater:
For mye sukker er like ille

For høyt sukkerkonsum generelt: de skadelige effektene av sukker, og da spesielt glukose, har vært kjent lenge, og likevel synes mange at det er vanskelig å redusere sukkerinntaket. Sukker er et billig råstoff, og dermed kan matvareindustrien bruke sukker generøst. Store mengder kalorier blir skjult under betegnelser som „fettredusert“, og dermed er forbrukeren fornøyd. I gjennomsnitt spiser og drikker vi 31 teskjeer sukker daglig, og dette er mange fler kalorier enn vi trenger.

Men hvor ligger problemet? Sukker fører ikke bare til hyperaktivitet hos barn, som igjen fører til problemer med å lære, men det gjør oss faktisk syke. For store mengder sukker får blodsukkeret til å stige raskt, noe som på sikt fører til diabetes (sukkersyke). Regelmessig inntak av sukkerholdige softdrinks høyner risikoen for å få diabetes kraftig. Men også andre endringer er kjent: sukker har dårlig innflytelse på fordøyelsen, fremmer sopp i tarmsystemet og fremmer allergier. Langsiktig betyr dette kroniske fordøyelsesproblemer, leddproblemer, hjerte-kretsløpssykdommer og Alzheimer – alt dette som følge av for høyt inntak av sukker.

Fasit:
Som for så mye annet, gjelder også for karbohydrater: det er uproblematsik med karbohydrater i frobindelse med et balansert kosthold, fordi karbohydrater spiller en viktig rolle i ernæringen vår. Glukose er en sentral og rask energileverandør til cellene våre. Gjennom metabolisering av glukoseenheter er cellen i stand til å syntetisere adenosintrifosfat (ATP). ATP igjen leverer energi til et mangfold av prosesser i kroppen (feks muskelkontraksjon). Det som er vesentlig, er å velge riktig type karbohydrater, som samitidig er rik på mikronæring, vitaminer og kostfiber.

Frisk frukt inneholder delvis store mengder glukose og da spesielt fruktose. Og selv om spesielt fruktose har et potensialt til å gjøre oss syke – noe som også gjelder for vann! – også her kan en overdosering være giftig…! – anbefales det likevel å spise frukt: man får samtidig tilstrekkelig næringsstoffer og kostfiber, som metter slik at vi ikke overspiser inntaket av fruktose.

At man ikke kan dekke det daglige proteinbehovet med normalt kosthold – og proteiner er en sentral byggekloss som kroppen trenger! – er feil. Inntaket er i gjennomsnitt til og med høyere enn normalt anbefalt. Å gjøre karbohydrater til noe ille, er kontraproduktivt og et kunstig lavere inntak av karbohydrater er ikke nødvendig. Skru på hjernen din, spis bevisst og balansert og sørg for å bevege deg – alt dette i kombinasjon er det viktigste!
Sukker
Sukker

Del dette innlegget

Abonnér på nyhetsbrev fra FitLineFacts

© Copyright 2018 – FitLineFacts